SUPERSKO - TIL ALT OG ALLE?

Det har vært en formidabel utvikling av løpesko de siste 10 årene. Leverandørene har tatt i bruk nye materialer og produksjonsmetoder for å gjøre løpeskoene både mer komfortable og mer effektive – på tvers av alle kategorier. Spesielt konkurranseskoene har fått mye oppmerksomhet, hvor mosjonister og topputøvere bruker dem flittig, både til trening og konkurranser. Er superskoene for alle eller kan mange ha bedre nytte av andre typer modeller?

SUPERSKOENS OPPSTANDELSE Den nye tidsregningen for løpesko kan settes til ca. 2010. Da så Hoka dagens lys. Det var modeller med tykke mellomsåler, lavt dropp og en rocker-konstruksjon som gjorde dem lettløpte selv med tykke såler. Samtidig kom boken «Født til å løpe» ut. Den satte et kritisk søkelys på datidens løpesko. Var de så skadeforebyggende som leverandørene hevdet? Boken førte til store endringer i løpeskoenes geometri. Vi fikk modeller med lavere dropp og med mer skum i forfoten. I 2013 kom Adidas Boost. Et nytt mellomsåleskum som ikke var EVA-basert. Det kombinerte støtdemping og energi­retur på en helt ny måte. Og i 2017 lanserte Nike konkurranseskoen ZoomX Vaporfly. En konkurransesko som var svært lett, med en tykk mellomsåle omtrent som Hoka-modellene i 2009, og en aggressiv rocker-konstruksjon. Skummet var fjærlett og dempet svært godt, samtidig som energireturen var på et helt annet nivå enn tidligere. I tillegg var det lagt inn en karbonplate som stivet av skoen og ga en lengre vektarm i fraskyvet. Lav vekt og nye materialer gjorde Vaporfly til en supersko, men det kom med en pris; holdbarheten var ikke like god som tidligere modeller. Apropos pris, den kostet nesten 3 ganger mer enn datidens konkurransesko. Nike ZoomX Vaporfly ble nesten umiddelbart en stor suksess. Etter hvert kom også modellen Nike Air Zoom Alphafly. Eliteløperne satte nye rekorder og det kulminerte med Eliud Kipchoges maratonløp under 2 timer i Wien 2019. Eliteløpernes resultater gjorde at pressen satte et stort søkelys på de nye skoene og hvilke forbedringer de gav. Resultatene ble støttet opp av forskning som viste at de nye konkurranseskoene var i snitt 4% bedre enn de tradisjonelle konkurranseskoene på den tiden. Den store oppmerksomheten gjorde at mosjonistene også omfavnet nyheten. I sosiale medier ble modellene lovprist – uavhengig om du fullførte en maraton på 2 eller 4 timer.

I dag opplever Löplabbet at løpere på alle nivåer etterspør supersko – enten de løper 3 kilometer eller ultraløp. Mange har hørt om skoenes imponerende egenskaper eller fått anbefalinger fra venner og bekjente. Supersko kan være et godt valg for enkelte, men mange vil ha like stort utbytte av mer tradisjonelle løpesko som gir bedre støtte og beskyttelse – særlig på lengre løp over 10 kilometer. Teknologien fra superskoene har også funnet veien inn i treningsmodeller, noe som har gjort dem både effektive og morsomme å løpe med. Det finnes i dag et stort utvalg konkurransesko, utviklet for å gi toppidrettsutøvere optimale forutsetninger for å sette rekorder. For å få fullt utbytte av disse modellene kreves ofte et effektivt og kraftfullt steg. Likevel opplever også mange mosjonister god effekt – spesielt de som trener målrettet og konkurrerer med ambisjon om å sette personlige rekorder. Her hjemme har bruken av supersko også blitt vanlig på rolige treningsturer – i langt større grad enn i mange andre land. Selv om skoene er skånsomme mot kroppen, har de ofte begrenset stabilitet og slitestyrke. For løpere som trenger ekstra støtte, for eksempel ved overpronasjon, kan overdreven bruk av slike modeller øke risikoen for skader. I tillegg slites de raskt ved hyppig bruk, noe som kan gjøre løping til en kostbar aktivitet.

Supersko med god demping kan være gunstig på kort sikt, men over tid er det mer skadeforebyggende å variere fottøyet. Ensidig bruk av løpesko gir ikke tilstrekkelig stimulering til strukturene i fot og ben, noe som over tid kan øke risikoen for belastningsskader – særlig blant eldre løpere, der styrken i muskulatur og sener gradvis svekkes. Hvis du løper mye i supersko, bør du i det minste kompensere med funksjonell styrketrening. Pendelen er på vei til å svinge tilbake. Vi ser at leverandørene i større grad lanserer modeller som er lavere i profil og er mer lik løpeskoen for 15-20 år siden. Modeller som beskytter, men samtidig utfordrer kroppen. De stimulerer og styrke alle strukturer som er viktig når du løper. For de fleste løpere er det lurt å ha en miks av modeller i skorotasjonen. Mange løpere har nok god nytte av å løpe raskere økter i sko som beskytter mindre. Kanskje går farten litt ned og du må jobbe hardere, men treningseffekten er ofte bedre. Husk det er i konkurransene du skal levere de raskeste kilometerne. Selv om utviklingen har gjort at flere kommer lettere i gang med løpingen, lønner det seg å tenke gjennom hva skoene skal brukes til, og velge modeller som passer både ambisjoner og budsjett. Målet for de fleste er å oppleve mest mulig løpeglede og minst mulig skadeproblemer. Da er variasjon og en fornuftig progresjon nøkkelen.