Konkurransesko med karbonplate har langt på vei revolusjonert løpingen på flere plan. I første rekke resultatmessig. Ingen tviler vel lengre på effektene det har på sluttiden. Både toppløpere og mosjonister presterer bedre med et par karbonracere på beina, sammenliknet med old-school racingsko. I tillegg har det faktum at de er særdeles godt dempet gjort at nærsagt alle kan løpe med konkurransesko, mot tidligere tider da konkurransesko var tynne, harde og forbeholdt de med bein herdet til å tåle den tøffe belastningen det gav.
DEMPING OG KRAFT I FRASPARKET
Superdempingen i skoene besørges av en opptil 40 mm tykk mellomsåle der PEBA-skum er en sentral bestanddel. Dette gir en tykk, myk såle med lav vekt og god energiretur. I tillegg ligger det en sleivformet karbonplate som reduserer belastningen på sener og muskler i fot og legg som utvikler kraften i frasparket. Dette er viktig når man løper lange løp som maraton, da muskulær tretthet er en begrensende faktor for prestasjonen. Dette har gjort at mange løpere føler at de kan trene mer ved å implementere karbonracerne også i treningsarbeidet. Opplevelsen er at dette også har hjulpet mange løpere med smerter i tåledd, plantar fascitt, achillessmerter og overbelastninger i leggmuskulatur, noe som nok er et faktum all den tid karbonplaten har den beskrevne effekt.
Den senere tid har det likevel blitt en økt interesse og bevissthet rundt utfordringer med denne type løpesko. Eksperter på biomekanikk, idrettsskader og løping beskriver problemene med karbonracerne utfra et biomekanisk ståsted, samt observerer skader relatert til overdreven bruk av denne skotypen. God forskning på området finnes ikke, og vil kanskje ikke komme med det første. Grunnen er at problemstillingen er forholdsvis ny. Å peke på utfordringene er likevel ikke vanskelig for de med god kunnskap om biomekanikk i løping, eller de som tar i mot løpere med belastningsskader.
“
De har sine åpenbare fordeler, både når det gjelder prestasjon og å skape
løpeglede, men de kommer ikke uten ulemper.
”
INSTABILITET OG BELASTNING
Det er hovedsakelig to momenter som beskrives som problematiske, instabilitet på grunn av den høye og myke mellomsålen og endrede belastningsforhold grunnet avstivningen med karbonplate.
Instabilitet kan selvsagt øke faren for overtråkk, og med en høy såle blir kraften og alvorlighetsgraden i overtråkket større. I tillegg vil en fot som har tendens til å overpronere, gjøre dette til gagns i en høy, myk supersko. Dette betyr økt belastning på muskler og sener som jobber med å kontrollere pronasjons- og rotasjonsbevegelsene i fot, kne og hofter.
Når det gjelder avstiving av skoene med bruk av karbonplate, kombinert med en aggressiv toe-spring, rockerform som er mest tydelig i skoens fremre del, er det ironisk at det vi har sett på som en fordel, også kan bli et problem. Som tidligere nevnt er dette en teknologi som tar ned belastningene i mange av de arbeidene musklene i fot og legg. Dette har gitt oss et verktøy til å avhjelpe løpere med overbelastninger i disse strukturene, men overdreven bruk av denne typen sko svekker nettopp de samme senene og musklene. De blir rett og slett ikke trent og styrket opp som i en tradisjonell løpesko.
Så er det slik at krefter ikke forsvinner, men faktisk øker når vi blir i stand til å løpe fortere i et par supersko. Når belastningene i føtter og legger blir mindre, må andre strukturer ta i mot de samme landingskreftene og utvikle kraften i frasparket. Det er derfor antatt at belastningene kan øke i kne, hofter og rygg, samt muskulatur i lår og sete. Kroppen kan selvsagt tilpasse seg dette, men da bør man gradvis introdusere denne typen sko i treningen slik at man gradvis kan tåle de endrede belastningene.
DEN GYLDNE MIDDELVEI
Aristoteles omtaler den gyldne middelvei som et ideal, og selv om de gamle Grekerne nok utøvde sin idrett barbeint, kan vi bruke deres ideal når vi skal forholde oss til dagens supersko. De har sine åpenbare fordeler, både når det gjelder prestasjon og å skape løpeglede, men de kommer ikke uten ulemper. Det vil derfor være lurt å løpe en del i tradisjonelle sko uten karbonplate som også tilbyr en mer stabil såle. Dette vil styrke legger og føtter bedre, og man vil bruke foten mer naturlig gjennom at tærne får være med i steget som styrker plantar fascien. Ha gjerne sko med ulike egenskaper for hånden, og vær flink til å variere bruken slik at beina styrkes og belastningene ikke blir for ensidige. Gjør man dette, samt er flink til å gjøre noen styrkeøvelser for leggene, kan man fortsatt glede seg over karbonraceren når man vil være litt ekstra lett på foten.
