Löplabbet er Norges største butikkjede som spesialiserer seg kun på løping. Over 150 løpere av alle slag er ansatt i våre 16 butikker. De representerer hele spekteret fra mosjonister til aktive eliteløpere. Mange er utdannet i idrettsfag eller fysioterapi. Felles for dem alle er lidenskap og interesse for løping.

Våre butikker

Gå til loplabbet.no

Instagram

Facebook

YouTube

LÖPLABBET MAGASIN

Stort utvalg av tilbehør, enten du vil måle innsatsen du legger ned, eller trenger løpevest til lange turer.

Topp løpeturen med godt utstyr

Magasin

Ull lukter mindre

Ull er naturlig bakteriehemmende som gjør at svettelukt ikke fester seg til materialet på samme måte som det gjør med andre materialer.

Temperaturregulerende

Ullas naturlige egenskaper gjør at den varmer deg når det er kaldt og føles 
avkjølende når det er varmt.

Føles ikke klamt

Ull kan bære 35% av egen vekt i fuktighet uten å virke våt. Med andre ord blir ikke ullplagg klamme og vil ikke klistre seg til kroppen om du blir svett.

Sunt mikroklima for huden

Merinoullens evne til å regulere både temperatur og fuktighet, samt de anti­bakterielle egenskapene, bidrar til et sunt mikroklima for huden din – som igjen kan lindre eksem og andre hudproblemer.

UV-beskyttelse

Ull absorberer også UV-stråling og gir dermed en naturlig beskyttelse mot 
solen. Styrken kan varierer fra UPF 20 til 50+ avhengig av plaggets tykkelse og farge.

Se all Devold til herre

Se all Devold til dame

Løpeprogrammet går over 12 uker hvor det er lagt opp til sakte progresjon og tre økter per uke med en varighet på 25–40 minutter. Her finnes ingen definisjon av hverken fart eller distanse. Gjennomført er bestått! Det som starter med 25 minutters rask gange skal bli til vekslende gå og rolig løping, så mer løping og mindre pauser, før det til slutt vokser frem en halvtimes løpetur.

LØPESPIRENE

Trening og aktivitet er ikke fremmed for noen av dem, men ingen har knekt koden hvor løping forbindes med mestring og glede i stedet for ubehag og nederlag. Knut Erik er en nyfrelst mosjonist som lyser av iver for det han sier har vært, og er en real livsstilsendring. Nina har som mange andre gode
intensjoner hvert år med stort pågangsmot på nyåret som svinner hen med snøen, mens hun henger fast ved håpet at det ennå er tid for å finne løpegleden, før den kveles av høstmørket.

Både Mona og Åse Marie har ukentlige styrkeøkter, men det å kunne knyte på seg et par løpesko og bruke kroppen mens hodet kan pusle med sitt står høyt på ønskelisten. Sistnevnte har lenge avskrevet løping fordi hun mener hun ikke er bygget for det. Trygt gjemt bak astmaen har Åse Marie tatt nederlaget før start. Men den tid er forbi. 

– Jeg vil at løping skal være en plausibel treningsform på lik linje med andre treningsformer. Jeg har egentlig lyst til å sikte høyt og si at det skal være den foretrukne.

Det er ikke bare jakten på løpegleden denne gjengen har felles. Ingen av de har tidligere satt sine ben på Löplabbet. Med forestillinger om at det kun er for løpere på et høyere nivå som har utbytte av et besøk på Löplabbet fikk våre løpespirer erfare annet.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvor bra Löplabbet-testen var. Fra å løpe med vanlige sko, til å finne de som passet til mine ben og mitt løpesteg. Det å filme det og se de opp mot hverandre var gøy. Man hører at utstyret har mye å si, men at det kan utgjøre en så stor forskjell hadde jeg ikke trodd, forteller Nina.

Full av iver og gode løpesko tar kvartetten fatt på nybegynnerprogrammet en kald vinterdag. Selve innholdet i øktene har ingen av løpespirene problemer med å gjennomføre de første ukene. Men selv enkle oppgaver kan bli utfordrende om ikke logistikken spiller på lag.

OPPTUR

For det kjennes både på tidsklemma og usikkerhet, men også mestringsfølelse og et lite blaff av noe som kanskje kan bli løpeglede. Nina støter på sine
vanlige interne diskusjoner i en hektisk uke hvor hodet serverer den ene skulle-jeg-kanskje-ha-vasket-huset-først og jeg-tar-det-senere tanken etter den andre, men som overvinnes av forpliktelse til programmet og en god porsjon vilje. Og deretter belønnes.

– Jeg gikk og jublet over meg selv og hadde en skikkelig lykkefølelse over at jeg hadde fullført. Ikke fordi økten var spesielt tung, men fordi jeg hadde
kommet meg ut og gjennomført etter en ekstremt hektisk uke. Det er akkurat den følelsen jeg har vært på jakt etter.

Mona på sin side blir tidlig introdusert til hverdagsmagi, transportløping, og synes de første ukene ga mestrings­følelse da programmet bygger videre på det arbeidet man har lagt ned. At det ikke fokuserer på fart eller distanse synes hun er fint. Og da kommer kilometerne av seg selv.

– Det jeg tar med meg videre at den progresjonen som jeg er usikker på hvor skal komme fra, helt sikkert kommer, sier hun underveis i løpeprogrammet.

Som skeptikeren i firkløveret venter Åse Marie på en fullstendig kollaps. Selv om hun prøver å ha en lav terskel på både fart og progresjon synes Åse Marie løpeprogrammet ser litt bratt ut lenger frem og bruker mye energi på å grue seg til å løpe over lengre tid i ett strekk. Da er det fint å ha et knippe venner som kjenner til prosjektet og som selv er glad i å løpe til å støtte seg på. Det holder kollapsen på en arm-lengdes avstand, for mestring og mersmak vinner lett mot litt indre motstand.

JEG VIL, JEG VIL OG JEG FÅR DET TIL

Mestring forutsetter tålmodighet. Å ta seg tid til å gjennomføre er viktig når nye ting skal forseres og mestring blir en gulrot til videre fremdrift og motivasjon. Fysioterapeut, løper og opphavet for nybegynnerprogrammet, Veslemøy Hausken Sjöquist, sier det er forskjell på å være en nybegynner som ikke trener noe, og det å være en nybegynner som trener fra før, for eksempel styrke eller en annen utholdenhetsidrett. Det begge to har til felles er allikevel 
at de ikke er vant med å løpe og må tilvenne kroppen til belastningen det er. Selv om kondisjonen er god, er ikke løpemusklene tilvent belastningen, og de trenger tid.

Når damene har kommet seg halvveis gjennom nybegynnerprogrammet uten skader eller bakholdsangrep på viljen, har Knut Erik vært uheldig og pådratt seg en vond legg. Med alternativ trening skal han forsiktig prøve seg frem, 
men lever godt med at damene ligger et hestehode foran når det gjelder løpeprogresjonen.

– I forhold til gjennomføring og veien videre så er jeg 100% sikker på at gamle meg hadde glatt funnet sofaen nå når det ble en skade. Versjon 2.0 har trent alternativt, er nysgjerrig på nye treningsformer og er ikke redd for å prøve nye aktiviteter, sier han.

LØPEGLEDE

Når den indre motivasjonen blir belønnet med gjennomførte økter, kilometere eller mangfoldige seiere over dørstokken vokser mestringsfølelsen, som igjen motiverer og avler mer løpeglede. Etter å ha fulgt nybegynnerprogrammet til punkt og prikke står de igjen med selvinnsikt om hva som skal til for at løping skal samarbeide med resten av hverdagen. Når ansvar, logistikk, mestring og lyst skal flettes sammen er det viktig å finne en løsning som fungerer over tid.

Erfaringene av å følge løpeprogrammet og se progresjonen stige frem fra intet er noe samtlige av gjengen støtter seg til og velger derfor å fortsette med ”nybegynner pluss”, et 8 ukers løpeprogram. Det å ha konkrete økter er betryggende  for noen, mens andre bruker de ulike øktene til inspirasjon til egen treningshverdag. Knut Erik på sin side sjonglerer løping, styrke, tabata og yoga. Han har mål om å løpe sin stafettetappe på Trondheim Maraton under 60 minutter og har tro på at det skal være mulig, men den beste økten er fortsatt den han gjennomfører.

Mona har fra tidlig i nybegynnerprogrammet vært stolt av det hun har oppnådd, og positiv til det som måtte komme av utfordringer.

– Jeg er så gira som det går an å bli. Jeg ønsker å gå ut å løpe selv etter jeg har fullført mine 3 ukentlige økter. Jeg er definitivt på god vei til å finne
løpegleden!


Kom i gang med løping

Jakten på løpegleden

Engelskmennene både jogger og løper, men bruker kun «running shoes» når de snakker om skoene. Hva er egentlig forskjellen på jogging og løping, og er løpesko og joggesko det samme?

Løping: Fra eliteidrett til hobby

Mennesket har løpt i flere hundre år. Frem til midten av 1960-tallet var det imidlertid kun konkurranseløpere som drev med løping. Alle som løp, løp for å delta i konkurranser, og de fleste sluttet å løpe når motivasjonen for å konkurrere forsvant tidlig i 30-årene. Ingen jogget for helsas skyld, eller for velværes skyld. Midt på 60-tallet fant trenere og leger ut at løping var bra for alle, også vanlige mennesker. For å ufarliggjøre løpingen kalte de denne mosjonsformen for jogging. ”Jogging var bra for helsa”, var budskapet. Nysgjerrigheten rundt løping utviklet seg gradvis, og midt på 1970-tallet eksploderte interessen for jogging. Joggebølgen slo innover den vestlige verden med amerikaneren Frank Shorters OL-gull på maraton i München 1972. 

Den første joggebølgen som skylte over Norge tidlig på 1980-tallet var egentlig ingen joggebølge. Sammenlignet med dagens mosjonister var det relativt rask løping de fleste drev med. De som var bitt av basillen deltok i mosjonsløp med mål om å løpe så fort som overhodet mulig. Alle var opptatt av resultatene, til og med svigermødre spurte om tiden etter man hadde løpt Sentrumsløpet.

Den ordentlige joggebølgen derimot, skylte først over Norge på 2000-tallet, lenge etter at den kom til resten av den vestlige verden. Plutselig var det mange som fattet interesse for jogging, og man deltok i mosjonsløp uten å være opptatt av tiden. Det var stemningen rundt arrangementet og treningsmålet som ble viktigst, mens tid og plassering var underordnet.

Jogging versus løping

Så hva er forskjellen på jogging vs. løping? Det er en flytende grense mellom jogging og løping om forskjellen ligger i farten, hvor et rolig tempo tilsier ”jogging”, mens når farten øker ”løper du”. En konkurranseløper jogger gjerne på en hastighet på 4 minutter per km, et tempo en fersk løper ikke klarer på en spurt en gang. Nybegynnere har gjerne et joggetempo på 6-7 minutter per km. Skillet kan være når teknikken endres fra gange til løp. Det vil si at en går fra å ha minst en fot i bakken til enhver tid, til å ha en syklus hvor du for hvert steg har en svevfase. Det skillet går gjerne når du når en fart på cirka 7 minutter pr kilometer.

Den typiske joggeren – og løperen

Det er også en forskjell på de som kaller seg en løper, og de som omtaler seg selv som en jogger, men det skillet er likevel ikke absolutt. Det finnes joggere som løper, og løpere som jogger. Skillet går gjerne på hvor mye løpingen påvirker livsstilen. De fleste som løper regelmessig og har gjort det over tid, kaller seg for løpere. Løping er da ofte en stor del av livet. Løperne har gjerne også større ambisjoner, og deltar ofte i løp hvor de er opptatt av egen prestasjon. Ferske løpere, og de som gjerne løper mer uregelmessig og i et roligere tempo – omtaler seg gjerne som joggere.  Da signaliserer en som regel at en har lavere ambisjoner, og trener først og fremst for velværets skyld. Samtidig markerer det et mer avslappet forhold til løping som treningsform. 

Joggesko eller løpesko?

Skillet mellom joggerne og løperne skaper også et skille mellom joggesko og løpesko. Løperne kjøper løpesko og joggerne kjøper joggesko. De velger egentlig de samme skoene, men omtaler dem ofte forskjellig. I ordboken finnes kun begrepet joggesko – mens ordet løpesko faktisk ikke eksisterer. Joggesko er en sko til å jogge og trene i, og mange vil nok omtale en joggesko som en allsidig sko man bruke til mange forskjellige aktiviteter. Joggeskoen er ofte en rimelig modell med en enkel oppbygning, ofte laget av litt billigere materialer. Det er ikke en spesialsko for et gitt formål, og ble tidligere kalt en «crosstrainer». En løpesko derimot, er konstruert kun for jogging, eller løping om du vil. Denne typen sko har gjerne de siste teknologiske nyvinningene, en bedre materialsammensetning og koster som oftest mer enn en joggesko. I Norge løper nok både joggeren og løperen med samme type sko – en løpesko. 

Uansett om du omtaler deg selv som løper eller jogger, og bruker løpesko eller joggesko, er treningsgleden heldigvis den samme. Den største forskjellen er altså hvem du snakker med, ikke nødvendigvis fart og ambisjoner.