Engelskmennene både jogger og løper, men bruker kun «running shoes» når de snakker om skoene. Hva er egentlig forskjellen på jogging og løping, og er løpesko og joggesko det samme?
Løping: Fra eliteidrett til hobby
Mennesket har løpt i flere hundre år. Frem til midten av 1960-tallet var det imidlertid kun konkurranseløpere som drev med løping. Alle som løp, løp for å delta i konkurranser, og de fleste sluttet å løpe når motivasjonen for å konkurrere forsvant tidlig i 30-årene. Ingen jogget for helsas skyld, eller for velværes skyld. Midt på 60-tallet fant trenere og leger ut at løping var bra for alle, også vanlige mennesker. For å ufarliggjøre løpingen kalte de denne mosjonsformen for jogging. ”Jogging var bra for helsa”, var budskapet. Nysgjerrigheten rundt løping utviklet seg gradvis, og midt på 1970-tallet eksploderte interessen for jogging. Joggebølgen slo innover den vestlige verden med amerikaneren Frank Shorters OL-gull på maraton i München 1972.
Den første joggebølgen som skylte over Norge tidlig på 1980-tallet var egentlig ingen joggebølge. Sammenlignet med dagens mosjonister var det relativt rask løping de fleste drev med. De som var bitt av basillen deltok i mosjonsløp med mål om å løpe så fort som overhodet mulig. Alle var opptatt av resultatene, til og med svigermødre spurte om tiden etter man hadde løpt Sentrumsløpet.
Den ordentlige joggebølgen derimot, skylte først over Norge på 2000-tallet, lenge etter at den kom til resten av den vestlige verden. Plutselig var det mange som fattet interesse for jogging, og man deltok i mosjonsløp uten å være opptatt av tiden. Det var stemningen rundt arrangementet og treningsmålet som ble viktigst, mens tid og plassering var underordnet.
Jogging versus løping
Så hva er forskjellen på jogging vs. løping? Det er en flytende grense mellom jogging og løping om forskjellen ligger i farten, hvor et rolig tempo tilsier ”jogging”, mens når farten øker ”løper du”. En konkurranseløper jogger gjerne på en hastighet på 4 minutter per km, et tempo en fersk løper ikke klarer på en spurt en gang. Nybegynnere har gjerne et joggetempo på 6-7 minutter per km. Skillet kan være når teknikken endres fra gange til løp. Det vil si at en går fra å ha minst en fot i bakken til enhver tid, til å ha en syklus hvor du for hvert steg har en svevfase. Det skillet går gjerne når du når en fart på cirka 7 minutter pr kilometer.
Den typiske joggeren – og løperen
Det er også en forskjell på de som kaller seg en løper, og de som omtaler seg selv som en jogger, men det skillet er likevel ikke absolutt. Det finnes joggere som løper, og løpere som jogger. Skillet går gjerne på hvor mye løpingen påvirker livsstilen. De fleste som løper regelmessig og har gjort det over tid, kaller seg for løpere. Løping er da ofte en stor del av livet. Løperne har gjerne også større ambisjoner, og deltar ofte i løp hvor de er opptatt av egen prestasjon. Ferske løpere, og de som gjerne løper mer uregelmessig og i et roligere tempo – omtaler seg gjerne som joggere. Da signaliserer en som regel at en har lavere ambisjoner, og trener først og fremst for velværets skyld. Samtidig markerer det et mer avslappet forhold til løping som treningsform.
Joggesko eller løpesko?
Skillet mellom joggerne og løperne skaper også et skille mellom joggesko og løpesko. Løperne kjøper løpesko og joggerne kjøper joggesko. De velger egentlig de samme skoene, men omtaler dem ofte forskjellig. I ordboken finnes kun begrepet joggesko – mens ordet løpesko faktisk ikke eksisterer. Joggesko er en sko til å jogge og trene i, og mange vil nok omtale en joggesko som en allsidig sko man bruke til mange forskjellige aktiviteter. Joggeskoen er ofte en rimelig modell med en enkel oppbygning, ofte laget av litt billigere materialer. Det er ikke en spesialsko for et gitt formål, og ble tidligere kalt en «crosstrainer». En løpesko derimot, er konstruert kun for jogging, eller løping om du vil. Denne typen sko har gjerne de siste teknologiske nyvinningene, en bedre materialsammensetning og koster som oftest mer enn en joggesko. I Norge løper nok både joggeren og løperen med samme type sko – en løpesko.
Uansett om du omtaler deg selv som løper eller jogger, og bruker løpesko eller joggesko, er treningsgleden heldigvis den samme. Den største forskjellen er altså hvem du snakker med, ikke nødvendigvis fart og ambisjoner.
