MAGASINET - HØST 2019

Vi hjelper deg å finne riktig løpesko

Hos Löplabbet er alle ansatte løpere på ulike nivå, og de utgjør vår viktigste ressurs. Det er nemlig god, individuell kundebehandling som er kjerneverdien vår - kundebehandling basert på kunnskap og erfaring.

Løpesko kjøper du av løpere!

Treningssko

Vis filter

Terrengsko

Vis filter

konkurransesko

Vis filter

VÅRE FAVORITTER

Se hvilke skomodeller våre ansatte
har trykket til sitt hjerte.

KLIKK HER FOR Å SE FAVORITTENE

RESTITUSJONSSKO

På Löplabbet har vi ikke bare løpesko. Vi har også sko du bruker til hverdags, som er ekstra skånsomme for beina.

SE SESONGENS RESTITUSJONSSKO

KLÆR OG UTSTYR

Med riktig utstyr blir løpeturen en enda bedre opplevelse.
Her er våre kles- og utstyrfavoritter denne sesongen.

Hvilken treningsklokke bør du velge?

Vi hjelper deg med noen gode råd på veien. 

Løping er en målbar treningsform, på godt og vondt. Nå finnes det knapt et eneste parameter som ikke kan måles og analyseres ved hjelp av pulsklokker eller andre hjelpemidler. Noen synes alt dette bare er tull, mens andre knapt kan dra ut og løpe uten å logge, analysere og dele økter i etterkant. Er du i sistnevnte kategori, eller et sted midt imellom, er utvalget av klokker stort. Husk at det lønner seg å tenke gjennom hvilke funksjoner du er ute etter! 

Da pulsklokkene kom på markedet var hovedfokuset - som navnet røper - på klokker som målte pulsen mens du løp. Nå er en pulsklokke både en pulsmåler, en GPS, en aktivitetsmåler, en smartklokke, og i noen tilfeller også mp3-spiller og bankkort. Som et treningsverktøy gir en pulsklokke mye nytte. Den kan måle hvor hardt du trener, farten din, hvor langt du har løpt, stegfrekvensen din og mye mer. 

Pulsmåling brukes for å måle intensiteten på treningen din. Pulsklokken hjelper deg å styre treningen, slik at den rolige treningen blir rolig nok, og at den harde treningen blir hard nok. Pulsmåling gjør det lettere å trene på de egenskapene du har planlagt. Man skal alltid lytte til kroppen, men et bevisst forhold til egen puls gjør det lettere å tolke kroppens signaler, og tilpasse treningen deretter. 

Med innebygd GPS får du både fart og distanse på treningsøktene dine. Trener du mot et løp, og har et tidsmål, er det viktig å få løpt nok i den farten på trening. Når du får loggført alle øktene dine er det lett å ha oversikt over treningsmengden din gjennom hele året. Hvis formen har blitt bedre, eller dårligere, ligger ofte svaret i treningsloggen. 

Her finner du en oversikt over hvilke funksjoner du finner i de forskjellige klokkene. Vi anbefaler å se gjennom den og huke av de funksjonene som du synes er nyttige - da har du god oversikt over hvilken klokke som passer for deg. Om du fortsatt er i tvil eller kunne tenke deg å snakke med noen som kan pulsklokker, er du hjertelig velkommen innom en av våre butikker. Vi hjelper deg gjerne!

GARMIN FR 45

Liten, smart og brukervennlig løpeklokke som overvåker pulsen på håndleddet og bruker GPS-funksjoner til å spore hastighet, distanse, intervaller med mer. Fungerer med gratis treningsprogrammer fra Garmin Coach.

Du får smartvarsler om tekstmeldinger og anrop, sanntidssporing og kontroll over musikken som spilles på telefonen din. Sikkerhets- og sporingsfunksjonene består blant annet av hendelsesregistrering, som gir beskjed til nødkontaktene dine om du skulle bli utsatt for en ulykke.

Sportsapper for løping, sykling, innendørsløping, løping på tredemølle, trening med ellipsemaskin, kondisjonstrening, yoga med mer Batterilevetid: opptil 7 dager i smartklokkemodus og 13 timer i GPS-modus

2200,- Se/kjøp klokken her

GARMIN FR 245 MUSIC

Ny treningsklokke fra Garmin med en rekke treningsfunksjoner og innebygd musikkavspilling. Mange funksjoner som tidligere har vært forbeholdt de dyreste klokkene, er nå lagt til i FR 245. Du får avanserte funksjoner og analyse av trening og restitusjon rett på klokka.

FR 245 har musikkavspilling, både mp3-filer og strømmetjenester (Spotify). Så du slipper å ha med mobilen om du vil høre på musikk.

Klokken valuerer treningsstatusen din for å angi om du vil ha nytte av enda en økt denne uken, eller om du trenger en hviledag. Har flere funksjoner for overvåking av ytelse. Bruk gratis treningsprogram fra Garmin Coach, eller opprett egendefinerte treningsøkter på Garmin Connect.

3700,- Se/kjøp produktet her

GARMIN FR 945

Multisportklokke fra Garmin med alle de mest avanserte treningsfunksjonene. Klokken er lett på armen, og har en stor og tydelig skjerm. Topo-kart til navigering underveis på lange økter. Musikkavspilling og Garmin Pay.

Dette er en premium GPS-multisportklokke med kart og musikk. Du kan synkronisere musikk fra utvalgte strømmetjenester eller lagre opptil 1000 sanger på klokken. Du får funksjoner for kondisjonsberegning og treningsstatus. Oversikt over treningsbelastning, restitusjonstid og aerobe og anaerobe treningseffekter. Den nye treningsbelastningsfunksjonen gir deg god oversikt over treningsstatusen din på forskjellige intensiteter den siste tiden, så du ser om du trener variert nok, eller for ensidig. Med Topo-kart har du innebygde fargekart som veileder deg under løpeturen.

6400,- Se/kjøp produktet her

POLAR VANTAGE V

Polar Vantage V er en premium multisportklokke med GPS og alt du trenger for å trene som en eliteutøver. Polars nye banebrytende teknologi kombinerer optisk pulsmåling med måling av hudkontakt, og gir nøyaktig pulsmåling selv under de mest krevende forhold.Polar Vantage V støtter over 130 forskjellige sportsprofiler, og er den første sportsklokken som måler løpskraft fra håndleddet. Dette gjør det mulig å analysere løpingen din med ytterligere treningsdata - uten behov for eksterne sensorer. Den ultralange batterilevetiden sørger for at du får alle treningsdataene du trenger, også under dine lengste treningsøkter. Batteriet gir treningstid på opptil 40 timer med GPS og optisk pulsmåling og opptil 24 dager med kun daglig aktivitetsmåling. 

5000,- Se/kjøp produktet her

POLAR VANTAGE M

Polar Vantage M er en alt-i-ett multisportklokke med GPS og den banebrytende teknologien Polar Precision Prime, som kombinerer optisk pulsmåling med måling av hudkontakt og gir deg nøyaktig pulsmåling fra håndleddet under alle typer trening. Klokken er fullpakket med verktøy som hjelper deg med å slå personlige rekorder og nå målene dine. Få helhetlig oversikt over hvordan treningsøktene belaster kroppen din med funksjonen Training Load Pro.Du kan velge blant over 130 sportsprofiler og tilpasse innstillingene på favorittprofilene dine. Det moderne og lette designet gjør klokken til den ideelle treningskameraten. Batteritiden er på opptil 30 timers treningstid med GPS og optisk pulsmåling, opptil 1 uke med daglig bruk (1 time trening og optisk pulsmåling, uten varsler), opptil 24 dager med kun daglig aktivitetsmåling.

Pris: 2800,- Se/kjøp produktet her

POLAR IGNITE

Polar Ignite er en treningsklokke med avansert pulsmåling fra håndleddet, integrert GPS, personlig tilpasset treningsveiledning og måling av nattlig restitusjon. Polar Ignite er en treningsklokke som hjelper deg til å bli den beste utgaven av deg selv. Den er utstyrt med pulsmåling fra håndleddet og registrerer hastighet, distanse og rute med GPS, måler nattlig restitusjon og tilbyr personlig tilpasset treningsveiledning basert på formen du er i. Den nye søvnregistreringen overvåker søvnstadiene dine og gir tilbakemelding på søvnkvalitetendin.

Fra 2000,- Se/kjøp produktet her

TILBEHØR OG UTSTYR

Se sesongens utstyrsfavoritter for hjemmetrening, restitusjon og skadebehandling.

KLIKK HER FOR Å SE VÅRE BESTE PRODUKTTIPS

GUTTEN MED GULLSTEGET

Med en lang rekke imponerende resultater, både nasjonalt og internasjonalt, er Sondre Nordstad Moen et hett navn i løpeverdenen. Den jordnære trønderen overrasket likevel en hel verden da han satte ny europeisk maratonrekord (!) på Fukuoka Marathon i Japan i 2017.

Tekst: Minna Fjeldskår, markedsansvarlig Löplabbet Norge og Henrik Nordtug, markedsassistent og ansvarlig for kurs- og testlab Löplabbet Trondheim. 
Foto: Sindre Buraas, privat.

Sondre Nordstad Moen vokste opp i utkanten av Trondheim, en drøy kilometer unna marka. Under oppveksten ble skogen en arena for både bærplukking, skilek og de aller første løpeturene.

- Jeg glemmer aldri de store friidrettsstevnene jeg så på TV da jeg var 8–9 år. Jeg ble ekstremt fascinert av å se løpere som El Guerrouj, Daniel Komen og Haile Gebrselassie. Jeg tok ofte opptak av løpene på VHS og finstuderte teknikken og løpstaktikken. Jeg satt som klistret til skjermen.

Helt oppslukt av det han så på TV, la niåringen selv ut på løpetur og levde seg inn i sin egen lille boble. Inspirert av det han hadde sett, lot han seg fascinere av farten, kraften og flyten. Og han kopierte alt han klarte. 

Strategi og distansevalg

Nordstad Moen var helt fra ung alder en fremragende løper, og han hevdet seg i en rekke nasjonale, europeiske og internasjonale løp på flere distanser. Etter hvert var det tid for spesialisering, og valget falt på maratondistansen.

- Min tidligere trener Frank Evertsen mente allerede i 2008 at det var maraton jeg måtte satse på for å hevde meg høyest mulig internasjonalt, med tanke på mine fysiske forutsetninger. Jeg er ikke "født" rask nok til å avgjøre på sisterunden på internasjonale mesterskap på bane, men jeg har tilstrekkelig kapasitet og stayerevne til å løpe raskt i over en time. 

- Et maratonløp kan føles lett de første 35 kilometerne. Etter det blir det litt verre...

En skade i den ene foten i 2012/2013 satte Sondre tilbake for en periode, og etter det han selv kaller "en middelmådig banesesong" i 2015 var han fortsatt et godt stykke bak OL-kravene på 5000 og 10 000 meter.

- Det var da jeg bestemte jeg meg for å debutere på maraton, i håp om å klare OL-kravet på 2:12, som vi følte var innen rekkevidde. Siden jeg av natur er "passe langsom" og har en god aerob kapasitet, føltes det riktig å fokusere på maratondistansen.

Gode resultater på en distanse er ofte selve triggeren til å klare å trene ekstremt målrettet.

- Maraton er spesielt, fordi det handler om å forbrenne lavest mulig andel sukker på en intensitet som ikke er så langt unna melkesyreterskelen. Samtidig krever det at muskulaturen er godt trent for å tåle støtene mot bakken i over to timer. Det kan føles overraskende lett de første 35 kilometerne, før man plutselig kan få følelsen av at dekkene punkterer og at man løper på felgen helt til mål. Smertene er ikke like intense som ved en fem- eller ti-kilometer, men man må til gjengjeld holde ut med dem en god stund lenger.

Treningsregime og skadeforebygging

Når maratondistansen ble hovedfokus ble det et skifte i treningsregimet.

- Den største forskjellen på treningen min nå sammenlignet med tidligere er at jeg har et større treningsvolum på enkeltøkter på maratonfart. Dette er krevende økter som det tar lengre tid å hente seg inn igjen etter. Dette har gjort at jeg har gått bort fra tre dager i uken med dobbel terskeltrening, til å trene lengre økter hver tredje dag. Til gjengjeld løpes halvparten av langturene mellom kvalitetsøktene med en intensitet på 80 % av maratonfart, mens resten er rolig løping for å hente seg inn.

Det er i alle fall liten tvil om "team Nordstad Moen" gjør noe riktig.

- Mitt absolutte høydepunkt i karrieren er seieren i Fukuoka Maraton i 2017 (ny europeisk rekord, 2:05:48, red.anm.). Det var en utrolig spesiell opplevelse å kunne løpe fra sterke afrikanske løpere etter å ha passert 30 kilometer. Jeg hadde mye krefter igjen de siste fire kilometerne, og kunne faktisk ta innover meg følelsen av å få noe igjen for alle årene jeg har lagt ned med trening.

Etter rekordløpet i Japan i 2017 som gjorde hele verden oppmerksom på det norske løpetalentet, har skader og sykdom gjort at utviklingen har bremset opp. 

- Jeg har lært mye i denne perioden om hva som må til for å holde seg skadefri. Det går først og fremst på skadeforebyggende tiltak, som jeg ikke la like mye vekt på tidligere. Å løpe på et høyt nivå over tid krever helt andre tiltak enn å trene hardt over en kortere periode, og krysse fingrerne for at kroppen tåler det.

Sondre har troen på at tilsvarende treningsperioder over 3-4 måneder som han gjennomførte før løpet i Fukuoka, vil gjøre det mulig å løpe "en god del fortere".

- Mitt hovedmål nå er å være i best mulig form til maraton i OL i Tokyo 2020. Etter det så må jeg, tja, legge en ny fireårsplan.

Hverdagen som toppidrettsutøver

Siden OL i Rio 2016 har det meste av tiden til Sondre gått med til trening og hvile, og han bor og trener i Kenya i lange perioder av året. Når han først er i Norge tar han av og til en vakt på Löplabbet Ullevål, noe han synes er en "morsom avveksling".

- Utenom løpingen liker jeg å lese selvbiografier og krim. Jeg er også glad i kaffe, og liker å eksperimentere litt med kaffekokekunster når jeg har tid. Utenom det er jeg glad i å reise og se nye steder, noe jeg er heldig og får anledning til gjennom løpesatsingen.

Som for alle oss andre er en del av livet som toppidrettsutøver også å komme seg gjennom de tøffe dagene, når motivasjonen daler.

- Etter de lengre skadeavbrekkene mine, og det faktum at løping på toppnivå for meg til nå har vært 80 % nedturer (ikke pers eller seier) og 20 % suksess, så blir man vant til at det går opp og ned. På de dagene som går trått tenker jeg på hvorfor jeg startet med løping. Det var jo fordi jeg elsket det!

Sondre påpeker at i realiteten er det akkumulasjonen av alle de treningsdagene som går trått og tungt - altså det at man presser kroppen med en stor treningsbelasting - som fører til de gode øktene og dermed framgang.

- De gode øktene er som regel ikke der alt bare flyter. Framskrittene skjer der hvor man må jobbe litt ekstra for å komme i gjennom, uten at man tar ut alt. 

Sondres beste løpetips

I Norge er det større deltagelse på halvmaraton enn maraton i de fleste store løpene. Hva er Sondres råd til dem som lurer på om de skal tørre å doble distansen? Og hvorfor bør de gjøre det?

En typisk dag for Sondre Nordstad Moen:

06:30 Står opp
07:00–09:00 Trening
09:30 Frokost
10–11 Massasje
11–12:30 Sove
12:30 Lunsj
13–15 Slappe av/lese bøker/høre på musikk
15:00 Kaffe/snack 16:00–18:00 Trene
19:00 Middag
21:30 Leggetid

- Mitt råd er å beholde treningsopplegget som du ville hatt før en 10 km og halvmaraton fram til 12–16 uker før maraton. Deretter bør man øke langturene gradvis opp til 25–35 km en gang i uka. Annenhver uke kan du legge inn en maratonspesifikk del underveis for å trene på farten du har som mål å løpe på. Det kan for eksempel være 15 km moderat løping, etterfulgt av 10–20 km kontinuerlig løping i maratonfart. Øk andelen maratonfart for hver økt du løper denne økta. Siste økt av denne typen bør løpes cirka tre uker før løpet. 

Utover dette handler det om å trene på alt det andre som kreves for å løpe fort, altså det samme som på 10 km og halvmaraton. Jo bedre kapasitet, jo fortere løper du, men du må ha et treningsvolum som gjør at du tåler å løpe langt. Er du godt forberedt, så er ikke maraton noe verre enn en halvmaraton. Det er det muskulære som er utfordringen, i tillegg til å ta til seg drikke med energi underveis. 

Hva er dine beste tips til å disponere et maratonløp, og hva er de kritiske fasene underveis?

- Jeg mener at et maratonløp bør løpes med 20–30 sekunders negativ splitt om løypeprofilen er noenlunde flat. Dette er lettere sagt enn gjort, da man må kjenne sin egen kapasitet ganske godt fra treningen man har gjort inn mot løpet. Uansett er det bedre å holde hodet kaldt og åpne 10 sekunder saktere enn målfart første halvmaraton, enn å åpne for fort. Sekunder spart i starten kan være minutter tapt mot slutten. 

Drikk sportsdrikk på hver drikkestasjon (evt. medbrakt gel som du vet du tåler) allerede fra 5 km. Tap heller 10 sekunder på å få i deg nok enn å gå næringstom siste mila. Har du mulighet til å motta drikkeflaske, så bruk 2–3 minutter på å få i deg litt og litt. 

Bruk de første 10 km på å finne tempo og flyten. Det skal kjennes lett. Fra 10–20 km handler det om å finne roen og holde seg til planlagt fart. Ta innover deg heiaropene og støtten langs løypa, men ikke bli for ivrig og dra på! Ved passering halvmaraton er det bare å begynne å telle ned kilometerne til mål. Du vil nå også merke at du må anstrenge deg en smule mer enn de første to milene, men du har masse krefter igjen og pusten er fortsatt fin. Fra 30 til 40 km må man ta i mer og mer for å holde farten oppe. Det kan være lett å «sovne», så ta kilometer for kilometer. Jobb med frekvensen, den er lettest å gjøre noe med når musklene i beina ikke har samme kraften lenger. Fra 40 km og til mål handler det om viljestyrke. Tenk på all treningen du har lagt ned. Det er nå det er «payback time"! 

DEN EPISKE DISTANSEN

"Feidippides, få på deg skoene og løp til Athen for å forkynne at perserne har tapt slaget om Marathon".

Tekst: Svein Ole Braaten, løpeveteran og
deltidsansatt på Löplabbet Pilestredet.
Foto: Privat

Det er mulig ordene ikke falt akkurat slik. Og det er ikke sikkert at Feidippides hadde på seg sko i det hele tatt. Men som den greske helten han var, nådde han Athen og fikk forkynt grekernes seier - før han falt død om. Greske heltehistorier eller ei, det skal sies at dagens standardlengde på maratondistansen (42,195 km) ikke er den nøyaktige distansen mellom Marathon og Athen. I alle OL fra 1896 til 1920 varierte lengden mellom 40 og 42,7 km, før det i 1921 ble bestemt at standardlengden skulle være 42 195 meter. En liten anekdote her: Under EM i friidrett i Oslo i 1946 var distansen 40 200 meter, og løypa var dermed for kort til at tidene som ble løpt denne dagen ble godkjent som rekorder. Det ble laget en granittstøtte som ble plassert ved Slemmestadveien ved dagens innkjøring til Holmen Fjordhotell, som markerte vendingen da løperne kom fra Bislett (neste gang du løper forbi, slakk litt på farten og ta en titt!). 

"Allemannseie" og verdensrekorder Boston Maraton er verdens eldste årlige maraton, med første startskudd i 1897. Etter hvert som joggebølgen spredde seg på slutten av 70-tallet, dukket også de store bymaratonene opp. TV- eksponering av de største løpene førte til en enorm økning i antall deltakere. «Alle» skulle løpe maraton, forberedt eller ei. Det var både veddemål, utdrikningslag, og ikke minst løp folk med alle mulige slags skotøy. Det interessante er at de aller fleste kom seg i mål på et vis! Paula Radcliffes verdensrekord i maraton for kvinner ble satt i 2003, med tiden 2.15.23. Mennenes rekord har blitt senket med mange minutter de siste årene, med en foreløpig topp- notering av kenyanske Eliud Kipchoge som løp fjorårets Berlin Maraton på 2.01.39. Løpeverdenen dirrer i spenning etter å se hvem som blir førstemann i historien til å løpe distansen på under to timer. 

- "Alle" skulle løpe maraton i den perioden, forberedt eller ei. Det interessante er at de fleste kom seg i mål på et vis.

Norsk maratonhistorie Oslo Maraton ble arrangert første gang i 1981, med et stadig økende deltagerantall som toppet seg i 1994 med hele 14.000 deltakere. Mange nordmenn ble ikke for alvor oppmerksom på maratondistansen før Grete Waitz vant New York Marathon hele ni ganger i tidsrommet 1978 til 1988. Hun fikk også to seiere i London Marathon, i 1983 og 1986. Det kanskje færre vet er at Grete Waitz ble den første norske verdensmesteren i friidrett da hun vant damenes maratonløp under VM i Helsingfors i 1983 med tiden 2,28,09. I Gretes kjølvann kom også Ingrid Kristiansen med seiere både i London, New York, Chicago og Boston. Ingrids verdensrekord fra London Marathon i 1985 på 2.21.06 står fortsatt som norsk rekord, og som verdensrekord stod den helt frem til London Marathon i 2003. Perioden fra slutten av 70-tallet til begynnelsen av 90-tallet var kanskje den beste maraton- perioden for Norge. Med Ingrid Kristiansen og Grete Waitz som toppet resultatlistene gang på gang ble løpe-Norge satt på kartet. Det var også rundt 20 mannlige norske løpere som løp stabilt veldig bra. Den eneste norske mannlige seieren kom imidlertid under debuten av London Marathon i 1981, hvor Inge Simonsen og Dick Beardsley ble enige om å løpe hånd i hånd over mål på 2.11.48. Det sies at dette ikke var Simonsens forslag, i og med at han følte seg i sterkere løpeform enn Beardsley, men bildet av denne målgangen har blitt historisk. Nordmannen som løp raskest i denne tidsperioden var Geir Kvernmo med tiden 2,10,17 fra London Marathon i 1987. Tiden ble stående som norsk rekord helt til Sondre Nordstad Moen knuste den med sin 2,05,48 under Fukuoka Maraton i 2017. En helt utrolig tid! Undertegnedes refleksjoner 

Personlig er mitt første maratonminne da Abebe Bikila vant maraton under OL i Roma i 1960 – barbeint - på ny verdensrekord, 2,15,16. Siden den gang har jeg hatt mye glede av løpingen generelt, og jeg har også en del maratonløp bak meg. Min personlige erfaring med maraton- distansen er at det må løpes mye i forkant for å komme seg gjennom på en ok måte. Det er likevel verdt investeringen, for følelsen når du passeree målstreken er en herlig følelse - veldig sliten, fornøyd og med medaljen rundt halsen. Det kan også være fint å minne seg selv om at ikke alle kan vinne, men alle kan vinne over seg selv. God tur! 

Svein Oles beste maratontips 

• Venn kroppen til konkurranseskoene før løpet 
• Lær deg å tåle drikke og næring underveis i løpet 
• Sjekk sponsorene til løpet sine nettsider og test drikken / ernæringen på forhånd 
• Smør en egnet bodygel på alle steder som blir utsatt for gnisninger 
• Husk å klippe tåneglene! 
• En stripe Vaselin i pannen hindrer svetten å renne ned i øynene 
• Ha på deg så lite tøy som mulig underveis 
• Ha på deg en utslitt genser / supertrøye som du kaster rett før start 
• Start pent og ikke la deg friste av godfølelsen til å løpe fortere i starten 
• Husk at det er alltid mer moro å passere andre enn å bli passert, så spar litt på kreftene! 

Noen kjente maraton i Norge: Midnight Sun Marathon, Tromsø Bergen City Marathon Nordmarka Skogsmaraton BMW Oslo Maraton Spitsbergen Marathon Stavanger Marathon Trondheim Maraton

HVORFOR BØR LØPERE TRENE STYRKE?

Løping kan gi økt risiko for skader, men ved å gjøre noen enkle styrkeøvelser kan du forebygge disse skadene. Vi lærer deg hvordan!


MELD DEG PÅ ET AV VÅRE KURS

LöPLABBET ANBEFALER TÅHEV!

Dette er en øvelse som styrker sener og muskulatur i baksiden av leggen og er en elementær øvelse i forbindelse med løping.

SLIK FINNER VI LØPESKOENE SOM PASSER DEG

Hos oss i Löplabbet er alle ansatte løpere på ulike nivå, og det er nettopp disse menneskene som er vår viktigste ressurs. Det er nemlig god, individuell kundebehandling som er prioritet nummer én for oss - vi gir deg våre beste råd basert på kunnskap og erfaring.

BLI EN BEDRE LØPER PÅ VÅRT TEKNIKKURS

En naturlig løpeteknikk der du lander med foten under kroppens tyngdepunkt gir både mer effektiv og skadeforebyggende løping. Vi lærer deg hvordan. 

Kurset gir deg en praktisk innføring i hva effektiv løpeteknikk er, og passer for alle som synes løping er gøy og som ønsker inspirasjon og tips for å forbedre sin løpeteknikk. 

Er vi skapt for å løpe? Og hva er effektiv løpeteknikk?

Vi gir deg en grundig innføring i hvordan vi, gjennom mange millioner år med evolusjon, er skapt for å løpe. Vi forklarer hvordan kroppens skjelett, sener, ligamenter og muskler spiller sammen for å drive oss framover når vi løper, og hvordan vi på best mulig måte kan ta i bruk den potensielle energien som ligger i kroppens sener for å bevege oss mest mulig økonomisk når vi løper. Ingen kan endre sin måte å løpe på over natten, men vi gir deg gode tips for hvordan du skal gripe dette an for å forbedre teknikken din over tid få varig effekt av kurset.

Slik foregår kursene:

Etter en kort oppvarming tar vi deg gjennom instruksjon og øvelser for fire basiselementer for effektiv løpeteknikk: frekvens, positur, armbruk og benbruk. Etter dette gjennomføres en intervalløkt hvor du får direkte feedback på hvert teknikkelement for hvert løp. Avslutningsvis går vi gjennom noen styrkeøvelser for løperen, samt at det blir tid for spørsmål og en oppsummering. Teorien du trenger for å forstå hva vi snakker om får du i løpet av de praktiske øvelsene. 

  • Hvor: Alle Löplabbets butikker. 
  • 10 plasser på hvert kurs.
  • Tid: 75 minutter
  • Pris: 500 kr

SLIK FÅR DU RIKTIG LØPETEKNIKK

BELASTNINGSSKADER

Vi gir deg en oversikt over de vanligste belastningsskadene man kan pådra seg ved løping, og hvordan å bli kvitt dem!


SE DE VANLIGSTE BELASTNINGSSKADENE

LØP MED OSS PÅ STRAVA!

Takket være dere - løpere rundt om i hele landet - er Löplabbet Norge den største norske løpegruppa på verdens største treningsapp. Der deler vi nyheter, kunnskap, ukentlige løpeprogrammer og inspirasjon, i tillegg til å arrangere konkurranser hvor du kan vinne rå premier :-)

GRATIS LØPETRENING MED LöPLABBET

Löplabbet arrangerer fellestreninger i Oslo og Bergen for deg som vil:

  • Trene for å nå dine mål, enten du ønsker å oppnå god kondis eller planlegger å delta i langdistanseløp
  • Delta i en variasjon av ulike aktiviteter med intervall og små drypp med styrketrening
  • Få gode tips og triks om treningslære og løpeteknikk
  • Trene sammen med andre og bli kjent med flere løpeentusiaster

Treningen er åpen for alle og du kan enkelt tilpasse treningen til ditt nivå.